Tekst og foto: Olav Barhaugen
Bobil og Caravan magasinet, nr 3, juni 2016

Bobillivet: Ett år på veien

I skrivende stund er det ett år siden jeg solgte leiligheten og flyttet i bobil. På dette året har jeg lagt bak meg 28000 kilometer i 12 land. Nå er det tid for å sette seg ned og gjøre opp status.

Jeg hadde egentlig ikke gjort meg opp noen tanker for hvordan dette ville bli. Hivde meg uti det, så fikk det bli som det ville. Når nå ett år har gått synes jeg det har fungert over all forventning. Selv om ikke leiligheten min var av de største så var det jo litt av en overgang å skulle bo på 10-12 m2. Det har ikke vært noe problem. Bilen er smart innredet, og plassen er godt utnyttet, så jeg får plass til det jeg trenger, og føler ikke at det er trangt rundt meg. Det aller beste med denne tilværelsen er allikevel den store følelsen av frihet. Jeg kan dra dit jeg vil, og stort sett overnatte der jeg vil.

12 land

Etter å ha besøkt 12 land i løpet av dette året må jeg si at det er ikke mye som kan måle seg med Norge når det gjelder natur og variasjon. Spesielt bra synes jeg det er langs kysten. Moss og Ålesund er blant dem som har fått til gode anlegg for bobiler. Selv om loven sier at kommunene plikter å sørge for mottak fra bobiler og småbåter er det opp til kommunen selv å vurdere behovet. Mange kommuner mener at behovet er dekket via campingplasser, men jeg har også opplevd å komme på campingplasser der jeg ikke fikk tømt gråvannstanken min. Her er det absolutt en jobb å gjøre for organisasjonene våre. Aller viktigst er det å overbevise politikere og næringsliv om at bobilturister faktisk er hyggelige folk som ikke forsøpler og er til plage, men derimot legger igjen mye penger langs vår vei.

Bobilplasser i utlandet

De beste bobilparkeringene fant jeg i Tyskland. Kanskje ikke så rart siden tyskerne må sies å være pionerer når det gjelder bobilturisme. Plassene er ofte idyllisk plassert, men samtidig i grei avstand til bysentrum eller andre fasiliteter. Ofte i tilknytning til båthavner langs de mange store elvene. Standarden varierer selvsagt her også, men de elementære behovene som fylling/tømming av vann og toalett var tilstede. Strøm likedan. Dusj og toalett var mer sjeldent, men det har vi jo med oss i bilen. Ellers har både Portugal og Spania flere gode bobilparkeringer, dog ikke med samme standard som i Tyskland. Til gjengjeld er de ofte billigere, ja endog gratis.

Gass – en utfordring

En av de største utfordringene for oss som reiser i Europa er gass. Som kjent finnes det mange ulike koblinger på gassflaskene, noe som til en viss grad lar seg løse med adaptere. Spania har de samme hurtigkobling som i Norge, problemet er at de ikke vil fylle utenlandske flasker. Jeg dro fra Norge med to flasker, begge med hurtigkobling. Med en innkjøpt tysk flaske og tilhørende regulator klarte jeg meg helt til jeg kom til Spania. På campingen jeg bodde kom gassbilen hver onsdag, så jeg kjøpte to flasker som ble byttet ved behov. Jeg startet på hjemturen med to fulle spanske flasker og fikk levert inn den tomme tyske i Flensburg i bytte mot fylling av mine spanske flasker, som jeg også kan få fylt i Norge.

Internett – En nødvendighet.

Siden jeg jobber fra bilen med både journalistikk og webdesign er jeg avhengig av god nettilgang. I Norge har jeg benyttet meg av en 4G minirouter fra Netcom/Telia. Denne har fungert upåklagelig og gitt meg en rask og stabil dataforbindelse. I Tyskland og Italia kjøpte jeg Sim-kort med forhåndsbetalt datatrafikk som jeg satte inn i routeren min. I Spania bestilte jeg abonnement fra Flexnet, et spansk selskap etablert av skandinaver som bor i Spania. Det gir 4G-hastighet på inntil 70 Mbit og ubegrenset datamengde. Noen tilbyr også TV via bredbånd, eller løsninger med mottak av norsk tv via parabol eller kabel. Norske teleoperatører har meldt at de gir lik pris som i Norge på bruk av mobiltelefon i EU/EØS, men de som har behov for større datamengder må nok foreløpig forholde seg til lokale tilbydere.

Stå eller kjøre?

Min tanke når jeg startet med bobil var å kjøre rundt og se mest mulig. På min rundtur i Norge sist sommer sto jeg sjelden mer enn en eller to netter på samme plass. Det samme gjorde jeg nedover i Europa. I Spania trivdes jeg så godt på La Colina i Albir, så det ble til at jeg sto der i fem måneder. Flere av dem jeg møtte på høsten kom også innom igjen på våren etter å ha vært både lengre sør i Spania og i Portugal. Mange av de som ligger fast på plassen har gått fra bobil til campingvogn. Jeg har tidligere hatt liten sans for dem som ligger i årevis på samme plass. Det måtte da være kjedelig tenkte jeg. Denne vinteren har endret mitt syn på det. Bestandig noe å finne på og noen å snakke med. Samtidig får man være i fred når man ønsker det. Jeg har nå tilbud om fast helårsplass og vurderer sterkt å kjøpe campingvogn.

Veivalg

Det er mange muligheter når man skal legge opp en rute gjennom Europa, enten raske motorveier eller mindre lokalveier. Ofte er motorveiene avgiftsbelagt, og samtidig er de lagt utenom bebyggelse slik at det kan bli kjedelig å kjøre der. Men det er effektivt når man skal bevege seg over lengre avstander. Prisen avhenger som regel av størrelsen på bil og antall aksler. For min delintegrerte under 3,5 tonn havnet jeg stort sett i takstgruppen over personbil som da kostet ca €1 pr mil på de motorveiene jeg kjørte. Portugal hadde et fikst system der du registrerte et kredittkort og bilnummeret på grensen, og så kunne du kjøre i abonnementsfilen i bomstasjonene. Ellers så hadde de fleste landene et system der du tok billett når du kjørte inn på motorveien og betalte når du kjørte ut.

Naturopplevelser

De beste naturopplevelsene får du imidlertid på de mindre veiene. Jeg bruker papirkart, og der er som regel de mest naturskjønne strekningene markert med grønt. Om mulig prøver jeg å velge disse veiene. Med lavere hastigheter går også forbruket ned. På mine drøye 12000 km gjennom Europa hadde jeg et snittforbruk på 1,02 liter. På småveier har jeg vært nede i et forbruk på 0,9 l/mil, men ved rask motorveikjøring kommer man lett opp i 1,1. Småveiene er ofte både svingete og går gjennom byer med både lyskryss og rundkjøringer. Det hele blir en avveining mellom tidsbruk og kostnader.

Oppsumering

Dette året har vært fantastisk bra. Jeg har fått reist og sett mye, og truffet mange hyggelige folk. En ting jeg har registrert er at vi nordmenn forandrer oss når vi kommer utenlands. Mange har drevet med camping i Europa i både 10 og 20 år, og de øste villig av sine erfaringer. Fortalte meg om steder jeg burde besøke, og tips i hverdagen. Blant annet å helle litt sitronsaft i vanntanken for å unngå kalking. Men jeg har også kjent på ensomheten ved å kjøre alene uten å ha noen å snakke med og dele opplevelsene med. Det er nok også en grunn til at jeg slo meg så godt til rette på La Colina der det var et godt sosialt miljø. Albir er en trivelig liten by med et rikt utvalg av varer og tjenester, med fine turmuligheter. Derfor har jeg bestemt meg for å dra tilbake dit til høsten, men om det blir med vogn eller bobil får tiden vise. I sommer er det Nord-Norge som står for tur. I neste utgave kan dere lese om den turen, og dere kan også følge bloggen min på www.barhaugen.no





La oss tipse deg

Registrer deg her og motta varsel når vi publiserer enda mer spennende lesestoff.

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.

Turforslag