Av: Bjarne Eikefjord
Bobil og Caravan magasinet, nr 6. Desember 2017

Mata Hari - legenden lever videre

15. oktober 1917 løftet 12 uniformerte menn sine våpen og siktet på en skikkelse 10 meter unna. En underoffiser gir en kommando og løfter sabelen. 14. oktober 2017 åpnet Fries Museum en egen utstilling på hundreårsdagen for henrettelsen av Mata Hari, spionen som fortsatt er en legende.

Skuddene i en gjørmete militærleir utenfor Paris tok livet av en vakker kvinne i sin beste alder, men skapte en legende som fremdeles lever. Og mange spørsmål står fortsatt ubesvart: Var Mata Hari skyldig, eller ble hun tatt livet av fordi hun levde sitt liv etter frihetsnormer som den gangen var uhørt for kvinner? Her finnes mange teorier, en av dommerne i rettsaken mot henne, påsto 30 år senere at det ikke var nok bevis i saken til å «dømme en katt til pisking». Utstillingen i Fries Museum i Leuwarden tar for seg livet til Mata Hari fra fødsel til død, men uten å komme med noen svar.

Frihetstrang

Mata Hari ble født som Margaretha Geertruida Zelle i Leeuwarden, 7. august 1876. Faren gikk konkurs, moren døde, og Margaretha og hennes tre brødre ble sendt til forskjellige slektninger. Det var en sterk, ung kvinne med stor frihetstrang som 19 år gammel giftet seg med en eldre, nederlansk offiser, og ble med ham til Nederlands Øst India. 9 år senere, dro mannen med hennes gjenlevende datter, og Margaretha rømte til Paris og tok artistnavnet Mata Hari, «Dagens Øye», da hun skapte seg karriere som eksotisk danser og tok de parisiske strip-tease salongene med storm med sin orientalske, løsslupne og frivole stil. Og ikke bare tilskuerne. Mange var de som lot seg forføre av Mata Haris skjønnhet og åpenhet. Hun gjorde i så måte ikke forskjell på venn eller fiende, da hun med sitt nederlandske pass kunne besøke begge de krigførende sider.

Vervet som spion

Først ute var franskmennene. De rettslige dokumenter fra saken om og med Mata Hari, har i hundre år vært innelåst i de franske militærarkivene i Vincennes. De stilles nå ut i Fries Museum i utstillingen «Mata Hari, myten og jomfruen», og kan bidra til å kaste nytt lys over gåtene rundt Mata Hari som historikere i årtier har forsøkt å løse. Det vi vet, er at hun ble vervet av Georges Ladoux i den franske etterretningstjenesten for å spionere på tyskerne. En rekke tyske offiserer lot seg villig forføre. En uforsiktig bemerkning til en tysk militærattache under et nattlig besøk, gjorde at han begeistret sendte melding til Berlin om at nå hadde tyskerne en verdifull etterretningskontakt. Dette ble fanget opp av franskmennene, som så listet Mata Hari som dobbeltspion.

Fanget, tiltalt og dømt

13. februar 1917 var spillet slutt – om det i det hele tatt hadde vært et spill. Mata Hari ble arrestert i Paris og anklaget for spionasje for Tyskland. Til tross for at hun hardnakket til det siste kategorisk benektet at hun noen gang hadde spionert for tyskerne. En kurtisane, javel, det erkjente hun at hun var, men aldri spion. Like fullt ble hun satt under tiltale i en fransk militærrett. Mange mener det var Mata Haris seksualmoral som egentlig ble satt under tiltale, at hennes forbrytelse egentlig var «collaboration horisontale», og at de franske militære trengte både en syndebukk og mer til på et tidspunkt hvor krigen påførte dem store tap. Faktiske bevis ser ut til å ha vært mangelvare under rettsforhandlingene.

Legenden blir til

De eldre offiserene i militærtribunalet lot seg ikke bry med de åpenbare manglende bevis eller mangel på tilståelse. Etter 45 minutters rådslagning fant de Mata Hari skyldig i spionasje og dømte henne til døden ved skyting, fremgår det av Mata Hari Biography. I ettertid har forfattere og historikere forsøkt å finne ut av gåtene rundt Mata Hari. Gjennomgående er konklusjonene at tribunalet kun forholdt seg til svake indisier, og at Mata Hari egentlig var uskyldig, som den nederlandske forfatteren Tomas Ross konstaterer i sin bok «Mata Haris tårer» som ble gitt ut til 90-års minnet for henrettelsen.

Øyenvitnebeskrivelse

Verdenspressen brakte nyheten om Mata Haris død, New York Times omtalte henne som en «kvinne med høy attraktivitet og med en romantisk historie». Mysteriene ble brakt til nye høyder gjennom filmen om Mata Hari fra 1931, hvor Greta Garbo hadde hovedrollen. Men det finnes også en øyenvitneskildring av henrettelsen, skrevet av journalisten Henry Wales,  publisert gjennom International News Servide 19. oktober 1917 og gjentatt  av Russel Warren i «Mata Hari, Den Sanne Historien», utgitt til 70 års minnet i 1987.

Den siste dagen

Henry Wales’s historie begynner da Mata Hari blir vekket grytidlig den 15. oktober og får beskjed at dette er hennes siste dag. Hun kledte seg i sine flotteste klær, og gikk med utslått hår ut i bilen som deretter kjørte henne gjennom den sovende byen ut til Caserne de Vincennes. Der ventet soldatene med ladde geværer. Mata Hari nektet å la seg binde til pålen, og avslo å få bind for øynene. Hun vil se sine drapsmenn rett i øynene. Da offiseren senket sverdet, brakte skuddsalven. Mata Hari sank ned på knærne med hodet fortsatt kneisende. I et øyeblikk så det ut som om hun kastet et siste blikk direkte på mennene som hadde tatt hennes liv, før hun falt bakover og ble liggende urørlig, slik det beskrives av Henry Wales. Mata Hari var død, men legenden lever fortsatt.

Arkiver åpnes

Mata Haris liv har blitt til en rekke bøker. Filmstjerner som Greta Garbo, Marlene Dietrich og Sylvia Kristel ar alle spilt filmrollen som Mata Hari. Friesland Museum i Leuwarden, hvor Mata Hari ble døpt Margaretha Geertruida Zelle i 1876, åpnet den største utstillingen om henne noensinne. Museet har fått tilgang til hittil hemmelige dokumenter fra det franske militærarkivet i Vincennes, fra The National Archives i London, Musee Guimet i Paris, Bibliotheque nationale de France, nasjonalarkivet i Holland og et antall private samlinger.

Historisk reise

Museet vil ta de besøkende med på en reise gjennom seks utstillingshaller og fortelle hele historien om Margaretha Geertruida Zelles liv. Selve utstillingen er designet i samarbeid med Studio Louter, og teaterdesignen er utarbeidet av Opera Amsterdam. Friesland Museum håper at utstillingen kan kaste nytt lys over hvorvidt Mata Hari var skyldig i spionasje, eller møtte sitt endelikt på grunn av patriarkalske dogmer over en ung kvinne som levde sitt liv fritt og etter eget hode i en tid hvor dette ble ansett som uhørt.  

Friesland Museum i Leeuwarden har eksistert i 190 år. I 2013 flyttet museet til et helt nytt og det første nederlandske museumsbygg designet for det 21. århundre. I tillegg til utstillingen om Mata Hari, kan besøkende beundre kunstarbeider fra de gamle mestre, flere århundre gamle skatter, og den levende historien om Frieslands hat-elskovs forhold til havet, som gjentatte ganger har lagt store landmasser under vann. Kanskje et bra reisemål for caravanister underveis?

Mer informasjon finnes her: https://www.friesmuseum.nl/en/collection/blog-mata-hari/





La oss tipse deg

Registrer deg her og motta varsel når vi publiserer enda mer spennende lesestoff.

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.

Turforslag