Tekst og foto: Magne Reigstad
Bobil og Caravan magasinet, nr 3, juni 2015

Cuxhaven i Tyskland: Nesten tørrskodd på havets bunn

Det er en sær opplevelse å vandre på havets bunn i sandaler, og siden vi befinner oss i tyske farvann er det selvsagt mulig å få kjøpt en øl midtfjords.

Det hersker disiplinert morgentravelhet nede ved stranda i Sahlenburg. Herfra starter karavanene av hester i tospann med kjerrer fulle av turister, og her flokker fotfolket seg rundt guidene som skal føre dem velberget over hav til øya Neuwerk som ligger så langt unna som øyet rekker.

Tidevannet styrer all aktivitet i og ved Wattenmeer. Lange tabeller er oppslått på sentrale steder. Alle som vil på tur i Wattenmeer - Vadehavet, må vite når flo og fjære skifter. Tidevannet følger ubønnhørlig etter sin egen rytme, og ingen forstandige utfordrer tidevannet. Kuskene og hestene beregner akkurat tid nok til å snu på øya og trave seg trygt tilbake til fastlandet.

Hestekjerrene som driver i denne trafikken er malt i gilde farger og utrustet med store hjul og god fjæring. De er fylt opp til siste plass med forventningsfulle turister. Logistikken og disiplinen i trengselen imponerer. Busser med gjester fra omkringliggende hoteller tømmer lasten og forsvinner, mens fortvilte bilister jakter parkering og håper å rekke avmarsjen. Wattenmeer er turistindustri i et unikt havlandskap.

Solide gamper

Vi er spente på selve fotturen i det særeste turterreng vi noensinne har vandret i. Men har vi valgt rett fottøy? Flere stiller i joggesko, andre som oss, i reservesandalene - mens friskusene starter barbeint. Så setter kl. 10-avgangen seg i bevegelse temmelig presist. Kjerrene - trukket av et solid tospann arbeidsgamper, labber hjemmevant ut i gjørma for enda en tur/ retur Neuwerk.

Vår wattenführer Kai kaller sammen vandrerne i sin gruppe, og ber følget ta med nok vann. I dag vil solen varme fra en skyfri himmel. - Turen vil ta godt over tre timer, så hver person trenger minst én liter vann, forklarer han og anbefaler et siste toalettbesøk. Det er lite å gjemme seg bak for den som må midt ute i Vadehavet.

Sikkerheten først

Turlederen melder avmarsj til redningsstasjonen. Han er utrustet med både radiosamband og tauverk. Det tukles ikke med sikkerheten om løypa er aldri så 3 flat. Nordsjøen og Nordsjøværet er lunefulle saker her som på norskekysten, uansett årstid. Havbunnen kjennes litt sleip de første prøvende stegene, men etter noen hundre meter slapper musklene av og det er bare herlig å labbe utover i endeløsheten. Det surkler og suger, og den svarte gjørma når av og til opp til anklene. Innimellom krysser vi små bekker som skyller sandalene rene. Vi kniper oss i armen igjen og igjen og mumler: - Vi er på vei ut i Nordsjøen, og her vil det på høyvann svømme småfisk og seile båter.

Kai er autorisert guide og pensjonert sjøkaptein med lang fartstid i dette farvannet. Nå har han fritid nok til dyrke hobbyen, dyrelivet i Wattenmeer - samtidig som han får rikelig med mosjon og helsebringende sjøluft. Han henter småkryp opp fra slammet, skapninger som er usynlige for oss andre. Hobby-zoologen forklarer detaljert hvordan krabbene innretter seg når de skal sikre slekters gang midt i verdensarven.

Gigantisk verdensarv

Vadehavet eller Wattenmeer kom på UNESCOs verdensarvliste i 2009, og besøkende må oppføre seg deretter. Vadehavet strekker seg 450 kilometer fra Blåvandshuk i Danmark og sørvestover til Den Helder i Nederland. Steg for steg blir Sahlenburg mer og mer borte, men vi er ikke alene på det småbølgete gjørmehav. Noen hundre meter på babord side følger hesteskyssen sitt eget spor i en tilsynelatende endeløs strøm. Det må bo svært mange kusker og enda flere hester på gårdene rundt Sahlenburg.

Wattenmeer er et paradis for ryttere, og vi passeres av vakre og muskuløse ekvipasjer som strekker ut i full galopp. Hvilken frihetsfølelse det må gi rytteren å vite at forut ligger flere kilometer flatt lende på fjære sjø. Rytterne som leker seg alene her ute har nok tidevannets rytme i hodet. Et godt alternativ for besøkende hestefrelste, er gruppeturer på hesteryggen.

Øltraktor midtfjords

Kais gruppe må holde jevn fart for å rekke båten fra Neuwerk tilbake til Cuxhaven. Godt vi valgte solfaktor 15 på legger og armer. Og for et Nordsjø-vær! Et par timers gange ut fra strandkanten kjennes verken pålandsvind eller fralandsvind. Vi må jevnlig ty til flasken der det minker fortere enn vi liker. Vi har ennå halvannen time igjen, og i småbekkene her ute renner det bare saltvann. Da er det blikket fanger redningen, i retning England står en traktor med ølservering på slep. Typisk tysk.

Men i det vi tørste trekker et lettelsens sukk, styrer Kai følget med myndige bevegelser utenom de mobile ølkranene, mot et ca. 50 meter bredt «havstykke». Vi får endelig skylt gjørma av leggene, og Kai fører hjorden lik en Moses opp på et høydedrag som er en lumsk sandbanke på høyvann. Det er sannsynligvis fort gjort å seile sin skute på grunn i dette farvann. Neuwerk og fyrtårnet tegner seg tydeligere i den flortynne disen. Vi tømmer i oss resten av vannet. Vi antar at det er en åpen Imbiss på fastlandet, men to tørrlagte nordmenn speider forgjeves etter Imbiss-skiltet. Tyskerne har derimot satt opp vaskekummer så vi kan skylle sandaler og legger. Løsningen på den nær paniske tørsten blir å storme inn i restaurant Zum Anker, praie en kelner som serverer oss to flasker overpriset vann i champagnekjølere.

Få fastboende

Alle de 36 fastboende på den tre kvadratkilometer store Neuwerk har turismen som viktigste inntektskilde, og hotellene er stort sett fullt belagt hele året, ifølge guiden. Vi tør gjette at gjestene serveres mye særdeles kortreist mat fra gårdene på øya, enten de nå bor på et vanlig hotell eller i det gamle fyrtårnet.

Rutebåten MS «Flipper» frakter oss i sikksakk mellom sandbanker og staker tilbake til Cuxhaven. Om bord er det rikelig tilgang på både iskrem, burgere, pølser og drikke. Her selges også billettene til bussturen tilbake til Sahlenburg. Følg med når dette annonseres over skipets høyttaler. Vi kjøpte våre billetter til den guidete turen på turistinformasjonen, men turpakken omfattet ikke returbussen. Derfor ble vi ufrivillige gratispassasjerer.

Det er rikelig med campingplasser langs denne kyststripen. Vi slo oss ned i Sahlenburg på Campingplatz Achtern Huus (www.achtern-huus.de). Servicen i resepsjonen var utmerket, og hver morgen var det ferske rundstykker og avis til salgs. Standarden på toalett og dusj var ok. Nærmeste butikksenter var bare en behagelig spasertur unna, og til Nordsjøen og de endeløse strendene beskjedne fire flate sykkelkilometer.

Kulinarisk fjøs

Sykkelveien fører også til Cuxhaven. Dette er en havneby med lange tradisjoner. Vi vestlendinger minnes den gang det gikk ferge mellom Bergen og Cuxhaven. Deler av bykjernen er en herlig labyrint av velfriserte smågater. Like utenfor sentrumskjernen ligger bystranden, en gigantisk grønn bakke fra toppen av diket ned mot havnepromenaden. Det er alltid kjekt å gå på restaurant i Tyskland. Maten er god og prisene rendyrket nytelse. Rett utenfor porten til Campingplatz Achtern Huus ligger en restaurant innredet i et tidligere fjøs. Den heter naturligvis Kuhlinaria, og mat og oppdekning gjør ikke skam på navnet. Vi toppet oppholdet på terskelen til Nord- sjøen med en kulinarisk opplevelse.





La oss tipse deg

Registrer deg her og motta varsel når vi publiserer enda mer spennende lesestoff.

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.

Turforslag