Tekst og foto: Bjarne Eikefjord
Bobil og Caravan magasinet, nr 3. juni 2017

Grottevandring i Bijambare nasjonalpark

Rundt 40 km. nord for Sarajevo i Bosnia, på veien mot Tuzla, ligger Bijambare nasjonalpark. En av de mange i landene som tidligere var Jugoslavia. Men denne parken har mer å by på enn frisk luft og flott natur. Flere av de større dryppsteingrottene i Europa ligger i parken.

I løpet av noen år er Bosnia gått fra det «urolige hjørnet» i Europa til å bli ett av de fredeligste stedene å reise til for turister. Masseinnvandringene fra øst og sør, som har skapt bruduljer i de fleste land i det sørlige Europa, merkes omtrent ikke i Bosnia, og forholdsvis lite i Krotatia. Kroatia har hatt en enorm turisttilstrømming i takt med illiberalismens framvekst i Ungarn og totaliseringen i Tyrkia. Bosnia er nærmest omslynget av det nordlige og sørlige Kroatia, og kan by på like gode naturopplevelser for caravanister som søker nye reisemål. Landet mange forbinder med krig, er i dag kanskje en av de fredeligste plettene i et Europa i omveltning.

Nasjonalpark

Grottevandring har ikke vært øverst på ønskelisten for feriereiser. Men årets besøk i Bijambare nasjonalpark, dagen etter sesongåpningen, var som hentet fra en turistbrosjyre. Strålende sol, tusenvis av mennesker i alle aldre, god plass, frisk fjelluft fra 950 meter over havet, og freden og roen kunne senke seg i en fortsatt vinterkald nordboer på besøk. Nasjonalparken ble besluttet i 2003, og er et såkalt «beskyttet landskap». Hvilket betyr at gjestene har hele 3700 mål å boltre seg på. For det er nettopp det som skjer: Folk og husdyr i bånd virkelig koser seg i dette enorme området, som også omfatter store skoger med høyreiste nåletrær, flere små elver og et par større vanndammer.

Familieutflukt

Selve adkomstveien er asfaltert rundt 8000 meter innover i parken. Ved sidene er det store plenområder hvor folk kan slå seg ned med sine picknick kurver. Skulle det falle noen dråper ovenfra, kan de trekke inn under tak i en rekke små boder med bord og benker og fortsette å nyte nistematen i tørre omgivelser. Om man da ikke oppsøker restauranten ved slutten av veien og får seg en bedre middag og med litt godt attåt. De fleste går til fots, en del sykler både på veien og på de mange naturstiene som skjærer gjennom skogen. Skulle veien være for lang, er det også mulig å sitte på med et veitog, som et par ganger i timen bukter seg gjennom skogen med store og små i setene. Og barna, ja de finner raskt sitt eget lekeland hvor de kan utfolde seg. Men det var altså grottene som var målet for besøket.

Gamle bosteder

Det er til sammen 8 grotter i Bijambare, men bare to av dem er åpne for publikum. Den største, som går hele 500 meter ned under jorda, regnes som en av de flotteste i Europa. Gjennom tusenvis av år har først surt vann tæret bort store deler av sandsteinfjellet. Deretter har vanndryppene gradvis laget stalakitter og dryppstener som har tatt de mest fantastiske former. Inngangen «voktes» av en av våre forfedre, slik arkeologene mente de så ut for rundt titusen år siden. Den gangen var de fleste av grottene bebodde av mennesker, utgravninger viser at dette varte et par tusen år. I en av de mindre grottene er det funnet våpen og utstyr som er datert til steinalderen. Disse er nå å finne på nasjonalmuseet i Sarajevo. Senere overtok ulike dyrearter, og i dag er det flaggermusene som av og til kommer ut inngangen i store svermer.

Underjordisk konsertsal

Den største grotten har fire rom, det innerste er det største med hele 30 meters takhøyde og en diameter på 60 m. Veien inn dit er brolagt, og fører gjennom noen smale og lave innganger. Lyssettingen skaper mektige inntrykk, med naturens egne kunstverk på fremtredende plass. Akustikken er utrolig, og det største rommet har vært benyttet som konsertsal. Etter sigende var det en mektig musikkopplevelse. Nå er det bare stemmene fra de besøkende som kastes tilbake og forsterkes mellom tak og vegger. Her og der brytes veggene av nisjer og småganger, som kanskje om noen tusen år blir utvidet til større haller. Luften i grottene er kald og kjølig med en tanke duft av svovel. Ulike mineraler som vannet har ført med seg, har skapt fargesjatteringer i tak, vegger og «figurer» som knapt noen kunstner vil kunne etterligne.

Sikkerhet

Grottevandring er vanligvis ikke for folk med klaustrofobiske tendenser, men i Bijanbare er åpningene så vidt store at den tranghetsfølelsen mange kjenner på ved underjordiske ganger, ikke var spesielt til stede. Gangene og grottehallene var også lyssatt, og en støpt gangvei med taurekkverk sørger for at man ikke risikerer å havne utenfor oppmerket område eller på andre villspor. I tillegg er det guider som leder an og passer på at ingen begir seg ut på videre eventyr på egen hånd. Blitslysene fra mobiltelefoner og større kameraer gikk jevnt og trudd og sørger nok for at fargeprakten i tak og vegger blir foreviget av de besøkende for ettertiden.

Rik fauna

Bijambare nasjonalpark har en rik fauna. Det er ikke uvanlig å komme over ulike dyreslag som holder til I skogens dybde hvor all jakt er strengt forbudt. Et sted i skogen finner vi også en hel samling gamle gravstener som stammer fra langt nyere historisk tid. Sommertid er det også en rikholdig flora som gjenspeiler at vi er i en av de frodigste delene av Europa. Men inntrykket av grottevandringen er nok det som vil vare lengst. God tur til et lite utforsket turistmål.

Hvordan komme dit

Bijambare nasjonalpark ligger på hovedveien mellom Tuzla og Sarajevo, ca. 40 km. fra Sarajevo. Nasjonalparken er godt merket. Utenfor inngangen er det flere store parkeringsplasser som også kan være stellplasser for bobiler. For øvrig har Sarajevo en campingplass som holder høy standard, bare en kort avstand fra Bosna-elvens kilder. Et reisemål i seg selv. Valutaen er Bosniske Konvertible Mark,  BAM, eller til dagligdags KM. Det går i underkant av fem norske kroner på en mark. Prisnivået er ca. 40% av det norske, og 25% på matvarer. Fra Sarajevo kan man ta turen til Visegrad og se Broen over Drina (se BoCM nr. 1, 2017) eller dra sørover og få med seg Mostar og en av Europas flotteste canyons. Veiene er bra. Fartsgrensene i Bosnia er som i Norge, men radarkontrollene er langt hyppigere. Trafikkulturen er kraftig forbedret. Bosnia er undervurdert ferieland i forhold til Kroatia.





La oss tipse deg

Registrer deg her og motta varsel når vi publiserer enda mer spennende lesestoff.

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.

Turforslag